Fargekilden Kirkenes Man-Fre:
Tors:
Lørd:
07.30 - 16.30
07.30 - 17.00
10.00 - 15.00
Telefon:
Telefax:
78 99 72 00
78 99 72 01
Org.nr: 987 976 942
Vakre Hjem E-post:  mail@fargekilden.no

6 tips for fargesetting av hjemmet


Et uinnredet hjem er som et tomt lerret: en spennende utfordring for de profesjonelle og ofte litt skremmende for resten av oss. Men det finnes noen tips også for oss uskolerte om hvordan huset bør fargesettes innvendig.

 

Tekst: Åshild Nyhus Tyssen/ifi.no Foto: Storeys, Scanox, Astex og Beckers Faglig bistand: Grete Smedal

Vi skal ikke fortelle deg om du bør male veggen hvit, blå eller rød - det er det kun du selv som kan bestemme. Men det vi kan gjøre, er å gi deg noen generelle råd for hva du bør tenke gjennom før du velger farger.

Grete Smedal er interiørarkitekt, førsteamanuensis og forfatter, og har i en årrekke undervist i fargelære ved Kunsthøyskolen i Bergen. Her er hennes tips for hva man bør tenke på:


     

1. Rommets funksjon

 

Tenk først gjennom hva du skal bruke rommet til. Er det et aktivitetsrom eller et rom for stille samvær? Er det et rom du oppholder deg lenge i, eller er det bare et rom du passerer på vei til et annet? Er det et rom for de voksne, barna eller ungdommene?

 

- Hvor sterkt kulørt eller kontrastrik fargesettingen skal være henger sammen med det inntrykket og det aktivitetsnivået du ønsker å oppnå i rommet, forteller Smedal.

 

Et rom med høyt aktivitetsnivå kan tillates mer energiske og sterke farger enn rom vi søker ro og rekreasjon i. Og et rom vi ikke oppholder oss lenge i, kan godt ha sterkere farger enn oppholdsrommene. En farge som er et friskt pust i ett rom, kan fort bli slitsom i et annet.

 

2. Rommets størrelse

Her bør du tenke på hva du ønsker å oppnå med rommet. Mørke farger får rommet til å trekke seg sammen, mens lyse farger får rommet til å vide seg ut.

 

- Hva ønsker du å oppnå - skal rommet lukke seg rundt deg som en intim hule, eller vil du ”krympe” et rom du opplever som altfor stort og ødslig? spør Smedal.

 

Svaret på spørsmålet kan avgjøre i hvilken retning en bør gå. Men som med de fleste andre ”regler”, kan også her det omvendte gjelde.

 

- I virkelig mørke rom kan det være vanskelig å avgjøre hvor avgrensningene er, og størrelse blir et sekundert spørsmål, påpeker eksperten.

 

3. Rommets beliggenhet

Hvor rommet ligger i forhold til solen bør også tas med i betraktning før fargevalget gjøres. Nordvendte rom kan gis sol og varme med lyse farger fra den varme delen av fargesirkelen. Gulgrønne, gule og rødgule farger har et streif av sol i seg, og kan bli flotte i disse rommene.

 

I sydvendte rom kan en kjøligere fargeskala gjerne gi en positiv friskhet i rommet. Her kan man med fordel gå mer mot blått og grønt enn gult og rødt.

 

- Dette er på ingen måte faste regler - bare en generell betraktning. ”Tvert imot” kan gi et godt resultat uten å bli ”feil”, legger Smedal til.

 

4. Materialbruk i rommet

Ulike materialer i rommet kan i seg selv gi rommet sin karakter. Hvis det er mye tegl, skifer, ulike tresorter, stål eller lignende, vil det naturligvis sette sitt preg på fargene i rommet. Dersom materialvalgene er vesentlige for rommets oppbygging, kan det være bra å roe ned de malte eller tapetserte flatene i ukulørte eller svakt kulørte farger.

 

5. Helhet eller variasjon i boligen

For noen er det viktig at huset/leiligheten oppleves som et hele, der beslektede farger binder rommene sammen. Andre søker stimulans i større variasjon, der fargene gir nye opplevelser fra rom til rom.

Ekspertens oppfordring er derfor å tenke gjennom ”hva er viktig for oss?”.

 

6. Personlige preferanser

Til syvende og sist er kriteriet for en god fargesetting at du og din familie finner frem til et sett med farger som dere kan trives med. Husk at det er dere som skal bo der, ikke naboen, interiørkonsulenten, betjeningen hos fargehandleren eller trendekspertene. La fargevalgene bli en hyggelig aktivitet med vissheten om at alle malte flater lett kan males om igjen.

 

- Ikke vær bundet av filosofier og regler som påstår at det finnes rett og galt på dette området. Kontekst og funksjon er avgjørende, og begge deler varierer sterkt fra familie til familie. Våg å være subjektiv! Det er ditt miljø, og det er du og dere som må trives der, avslutter Smedal

 


 

Det er viktig at fargevalget føles riktig. Her er 11 råd om fargesetting.

  • Vær kritisk. Farger som virker fremmede på både omgivelser og huset, er farger vi skal unngå. Tenk på huset som en gjest i naturen - fargesett det slik at gjesten oppfører seg pent. Utviklingen innen malingsindustrien har gjort det mulig å fremskaffe en mengde nye kulører, men dette betyr ikke at alle farger egner seg like godt til utvendig fargesetting!

  • En farge som ser frisk og spennende ut på en ørliten fargeprøve, blir mer intens når den brer seg utover en stor husvegg.

  • Oppstrøksprøver på riktig underlag gir den beste fargeopplevelsen. Fargehandleren har oppstrøksprøver på både uhøvlet og høvlet treverk. Her synes også forskjellen på beis, dekkbeis og maling godt. Ta de med ut av butikken og se på dem i dagslys. Da blir fargegjengivelsen riktig.

  • En liten fargeprøve bør vurderes mot en sort bakgrunn. Da blir fargegjengivelsen mer presis.

  • Bruk fargekartene. Malingsprodusentene er mer kritiske når det gjelder å anbefale farger til utvendig bruk, og dagens eksteriørfargekart har færre farger enn før. Noen fargekart har også gode forslag til detaljfarger. Husk likevel på å tilpasse fargene til ditt hus og de omgivelser det befinner seg i.

  • Spør naboen. Det er han som ser huset ditt mest. Det lurt å spørre om ditt fargevalg er i orden. Kanskje skal man finne en farge som passer til nabohusets? Harmonerende farger på hus i en tettere bebyggelse er pent å se.

  • Hvis du ennå er veldig usikker, kan det være greit å forhøre seg med en fargesetter. Dessverre er det altfor få som tar på seg slike oppdrag.

  • Det er også mulig å kjøpe konsulenttimer av malermesteren til fargesetting - for deretter å male selv.

  • Strips med struktur som treverk gir en god opplevelse av hvordan fargen tar seg ut på en trevegg. I fargebaren er eksteriørfarger gjerne samlet.

  • Noen fargehandlere tilbyr fargesetting ved hjelp av dataskjerm. Du kan velge type hus, hovedfarge og detaljfarger. Husk at det ofte oppstår fargeforskyvning på skjerm, men her får du i hvert fall et lite inntrykk.

  • På malingleverandørenes nettsider finnes fargesettingsprogram, med mulighet for å lete prøve og feile, og få en inntrykk av farger og fargekombinasjoner.

 

Pass på mønsterrapporten!


Stormønstrede tapeter er lekre og dekorative blikkfang i interiøret. Men vær klar over at de kan ha en mønsterrapport på hele 50-60 cm. Dette må du ta med i beregningen ved innkjøp.

 

Tekst: Øistein Lie/ifi.no Foto: Frode Larsen/ifi.no

Stormønstrete tapeter med grafiske elementer eller klassiske motiver er nå blant det hotteste på tapetmarkedet. Disse er tatt i bruk som dekorelementer på hoteller, spennende utesteder og lekre interiørforretninger. Kanskje kan de skape en helt ny atmosfære også i ditt hjem? Om ikke annet som en spenstig kontrastvegg? 


På småmønstrede tapeter kan rapporten bare være fra noen få centimeter og oppover. På store mønstre kan de gå helt opp i 50-60 cm. Dette er det viktig å ta med i beregningen over antall ruller som må kjøper eller bestilles. På umønstret tapet kan du kanskje få fire lenger på rullen, på stormønstrede bare tre lengder.

 

Rullene starter ikke på samme sted i mønsteret. Det betyr at du kan spare noen meter på å kutte lengder annenhver gang fra to eller tre ruller, men det betyr også at du må ha tungen rett i munnen og nummerere lengdene slik at det ikke blir kluss ved oppsettingen. Bruk blyant på baksiden - ikke kule- eller tusjpenn! Blant overskytende kapp er det sikkert noen lengder som kan brukes over dører og over/under vinduer.

 

Forskjøvet mønster brukes i enkelte tilfelle. Der gjentas mønsteret rett overfor hverandre på annenhver lengde (se strektegningen). Det betyr at du kan nøye deg med en halv mønsterrapport på hver etterfølgende tapethøyde.

 

For nyttig informasjon om tapeter og oppsetting: se IFIs spesialhefte ”Tema Tapet”. Dette fås der maling og tapet selges, men det kan også bestilles her.

 


 

Forgylling


For å lære om forgylling gikk jeg til malermester Ole Andreas Klaveness, som har stått for restaureringen av landets mest kjente forgylte saler. Dessuten har han en bestefar som var med på gullrushet i Klondyke. Han lærte meg at det fins tre materialer man kan forgylle med: Ekte bladgull, slagmetall eller bronsepulver. Og han lærte meg en tryllekunst.

 

Tekst og foto: Nina Stang/ifi.no Faglig bistand: Ole Andreas Klaveness


Gull er så edelt at det bare har gode egenskaper. Det er funnet dekorasjoner med bladgull helt fra 4000 år f. K. i Egypt, som fortsatt skinner like fint. Er underlaget dårlig, kan gullet løsne med underlaget, ellers står det til evig tid.

 

Gull er smidig, lett å forme og upåvirkelig av de fleste atmosfæriske forhold. Det påvirkes ikke av syre, og dermed heller ikke av oksygen. Og det er varmeledende. Derfor brukes gull til mer enn smykker og dekorasjoner, blant annet i chipskort for datamaskiner og simkort for mobiler, der små strømmer krever god ledningsevne.

 

Tyngre enn tungt

Få tenker på at gull er et tungmetall. For i motsetning til andre tungmetaller som kvikksølv og bly er det helt rent og ufarlig. Men gull har en egenvekt på 19. Det er tyngre enn bly, som har en egenvekt på 18. Gull er altså mer enn blytungt. En liters melkekartong fylt med gull ville veie 19 kilo. Så gullbarrer er tunge løft.

 

Tynnere enn tynt

På grunn av prisen må gullet man dekorerer med være så tynt som mulig. Et bladgull er en 10.000-dels millimeter tynt. Greier du å tenke det? Et gullstykke på størrelse med en 5-krone banket ut til bladgull, vil være nok til å dekke hele rytterstatuen av Karl Johan som står foran slottet i Oslo. Bladgull kommer vanligvis i 8 x 8 cm store ark i en liten bok med 25 stykker.


Forgylling

 

Å bygge opp grunnen gullet skal legges på er noe av det viktigste i forgyllerfaget. Det er den som får det tynne bladgullet til å se massivt ut. Den fineste metoden heter polymentforgylling, og må utføres av fagfolk. Gullet kan varieres i matt, blankt og få strukturer for å gi spill i overflatene som skal dekoreres.

 

Polymentforgylling trinn for trinn

1.
Grunnen gullet skal legges på bygges opp av kritt og limblandinger. Den strykes på med bløt hårpensel 2 – 3 ganger, og slipes til den er helt glatt. Eventuelt kan den bearbeides til mønstre og relieffer.

2.
Over gullgrunnen legges polymentet, som er et farget underlag som så vidt vil skinne gjennom gullet, og gi det ønsket fargekarakter. Rød, gul eller blå farge røres ut med Husblas, som er et fiskelim.

3.
Rett før gullet skal legges på, strykes underlaget med 50:50 destillert vann og ren sprit (helst 98 %) for å aktivere limet i polymentet.

4.
Med en flat stålkniv løftes nå det tynne bladgullet opp fra arket og over på en skinnpute hvor det skjæres i riktig mål. Så brukes en gullpålegger, som er en flat kost av hår mellom to papplater, til å løfte det videre. For å lade kosten med statisk elektrisitet slik at den får løftet opp bladgullet, dras den gjennom håret på den som legger gullet.

5. Gullet festes til underlaget med fine hårpensler.

6. Tilslutt poleres det blankt med agatstein.

Oljeforgylling

Dette er en enklere metode, hvor man kleber gullet til en halvtørr spesialolje. Den kan brukes både ved bladgull og slagmetall, og med litt øvelse kan du gjøre det selv. Avhengig av type bruker oljen enten 3, 12 eller 24 timer på å bli passe tørr. Men her gjelder det å ha god fingerfølelse, for tørkeforholdene er alltid ulike. Noen ganger trengs litt mer tid, andre ganger mindre. Legger man på gullet for tidlig, vil det ”drukne”. Ved bladgull må gullgrunnen være nesten helt tørr. Ved slagmetall kan den være litt mer klistrete. Gullgrunnen strykes på helt tynt, gjerne med en myk geiteraggspensel.

 

Slagmetall

Slagmetall er en billigere variant av bladforgylling, med tykkere og større ark enn bladgull. Det er en messinglegering, og messing er en blanding av kobber og sink. Det er altså ikke edelt som gull, og ufernissert vil det oksydere på samme måte som messinglysestaker. Det vil også lett få fingermerker. Derfor må slagmetall fernisserers med gullferniss, som er bleket skjellakk. For at det ikke skal bli grønt, må slagmetall også fernisseres fra bunnen av, bakes inn mellom to lag: Først strykes alle flatene som skal forgylles med gullferniss, så legges gullgrunnen, deretter slagmetallet, og tilslutt ferniss igjen.

 Da Ole Andreas Klaveness skulle forgylle møblene i Stortingssalen i Oslo, en av Norges mest forgylte saler, avslørte han til alles overraskelse at forgylllingen var slagmetall og ikke bladgull. Når slagmetall står alene, er det vanskelig å se forskjell.

 

En liten yrkeshemmelighet

Blir det revner i slagmetallet når det legges på, kan disse repareres med bronsepulver. Ta litt bivoks på en bomullsdott og dypp den i bronsepulver i den valøren som ligner mest. Gni den over slagmetallet og tett igjen hullene før du fernisserer med skjellakk.

 

Bronsepulver

Denne metoden har mange erfaring med fra juledekorasjoner. Bronse er en blanding av sink, messing og kobber, og fås som pulver i ulike valører: Ducatengold er kobberaktig, Bleichgold er messingaktig, Reichgold er mer rødlig, og Bleichreich er en blanding av de to siste.

 

Av pulveret og et oljebindemiddel lages en bronsetinktur som røres sammen. Det er viktig at bindemiddelet ikke oksyderer bronsen, og det enkleste er å blande bronsepulveret i en blank oljelakk (f. eks. Skandia 3 stjerners) som tynnes med halvparten white spirit.

 

Gullbronse har dårlig dekkevne, derfor prepareres bunnen med ulike farger, etter hvilken valør man ønsker i gullet. Okergul bunn gir virkning som skinnende gul perlemor, mens rød bunn gir en dypere gullfarge. All bronsering vil oksydere over tid og bli grønn. Derfor bør den fernisseres med skjellakk.

 

Gullmaling

For de som ikke orker å blande og eksperimentere, er det kommet et nytt og anvendelig produkt som alle kan bruke: Beckers gullmaling.

For et ekstra blankt og slitesterkt resultat går det også an å bruke billakk i fargen Gull Metallic. Men den egner seg ikke akkurat til restaureringsarbeider.


100% sterkere enn gamle Superfix!
»Les her...



NYHET!

Sparkel og støpemasse i
ett og samme produkt!
»  Latasparkel

Design ditt eget teppe

Drømmer du om en gulvpryd ingen andre har? Da kan du få designet ditt eget teppe. Kun fantasien setter grenser hos Kasthall! De håndlager tepper med motiver hentet fra middagsserviser, malerier eller tegninger. Alt er mulig.

Tekst: Chera Westman/ifi.no
Foto: Natasja Jovic/ifi.no

I 35 år har Kasthall håndtuftet tepper i fabrikken i Kinna i Sverige. Alle tepper lages for hånd på bestilling, og kun fantasien setter grenser for hvordan et teppe kan se ut.

Mange privatpersoner, kirker, banker og hoteller bestiller et eget unikt teppe. Det eneste som trengs er en mal, som er et akvarellbilde, et fotografi eller en tegning.

- Vi har til tider solgt veldig mye av dette, det er alltid folk som vil ha noe spesielt, sier Liv Hansen ved Kasthall i Oslo.
Dette teppe ble spesialdesignet for et rom hvor arkitekten Ami Katz også stod for valg av interiør i øvrig.
Rommet er tydelig delt i to, og det ble teppet også.
Det mørke garnet er langt, og det lyse klippet tett.


For tiden selges mest ensfargede tepper eller tepper med små diskrete mønstre – store blomstermotiver og abstrakte former er ikke like in som det enn gang var. Minimalismen går helt ned til gulvet.

- Det finnes ingen begrensninger i farger, former eller størrelser. Vi har laget et rundt teppe med diameter på 19 meter, forteller hun og sier det er viktig å få kundene til å tenke på alternativene. Er det mulig, skal kundene spørre seg.

Alt er mulig

Kasthall har laget tepper som er formet som blader og andre organiske fasonger.

- Alle former mulige, men akkurat nå går det mye runde tepper, sier Liv Hansen. Gjennom årene har Liv Hansen hatt mange privatkunder innom butikken, med et ønske om et helt unikt teppe. Som regel har de leid inn en arkitekt til å gjøre interiøret i boligen sin og vil ha et teppe som står i stil med resten av hjemmet. Noen ganger tegner interiørarkitekten selv teppet, andre ganger hentes inspirasjonen fra ting i boligen.

- En kunde fikk laget et teppe til å ha under spisebordet – motivet var det nye middagsserviset, forteller Liv.

Det å håndtufte et teppe tar tid. Fra bestilling går det 10-12 uker før leveranse. Bare å plukke ut de riktige fargene kan ta et par dager. Når det er gjort, overføres motivet med projektor til teppeveven og deretter starter håndtuftingen. I atelieret arbeider selvlærte fagfolk med sans for former og farger med hver bestilling. Det finnes ikke egen fagutdannelse – i stedet har de gått som lærlinger hos Kasthall og de fleste har mange års erfaring.

Norsk ull

- Mest arbeid er det med å finne frem riktige nyanser. Når det er gjort leverer vi inn garn til farging. Det er viktig å forsikre seg om at fargene blir riktige, og vi sender fargeprøver til kundene for å være sikre, sier Liv Hansen.

Kundene kan også bli med til fabrikken og sammen med tufterne velge ut riktige nyanser. Et egendesignet teppe er noe du vil leve med i mange, mange år. Derfor er kvaliteten på garnet og fargene viktige for sluttresultatet, og Kasthall bruker kun norsk ull av god kvalitet. Gjerne blandet med lin for å få en fin glans.

- Prisen avhengig av teppets størrelse og fasong, hvor mange farger det skal være, hvor komplisert motivet er. Men det er ikke billig, siden alt er håndlaget og av god kvalitet. Prisen starter kring 5 000 kroner per kvadratmeter, sier Liv Hansen.

Kilde: www.ifi.no